Knutsen & Ludvigsen: Eventyret Om En Melodi

Det var en gang en gutt som gikk trasket langs en lang landevei. Hunden hans, den kom tassende bak ham. Gutten gikk plystret og sang, for det brukte han gjre nr han var I godt humr. Gikk sparket p rask og sppel som l der I landeveiskanten, rustne blikkbokser som skramlet inn mellom trestammene, med hunden halsende etter. Brukte armbndsur, hjulkapsler og den slags. Melodien han plystret p, den hadde han laget selv

(Plystrer melodien)

Hunden hans den spisset rer, satte seg ned p halen sin, og begynte logre forbauset. S kremtet den litt blygt, og... tror du ikke den begynte plystre med den og?

(Ny plystring)

Flink bisk! Sppelhaugene langs vegen ble strre og strre, for gutten og hunden hans nrmet seg en liten landsby, som l der midt inni skogen. Og ut av husene langs veien, strmmet det andre gutter og jenter som likte og plystre. Og hvis dere som sitter her n, hvis at dere lager en liten trutemunn hver. Blser ut gjennom den, s skal vi plystre sammen og hre hvordan det hrtes ut da de toget inn I byen sammen. N begynner det

(Plystre igjen)

Det gjelder holde seg alvorlig, for ellers s er det s vanskelig plystre. Det gikk ikke lang tid fr alle I landsbyen satt og nynnet p denne melodien. Kassadamer som satt under blinkende neonlys, og spilte p gule og rde taster. Ja til og med den srgekledde lille elektrikeren som nettopp hadde jordet sin far. Skal vi prve bli med vi ogs. Skal vi prve nynne denne gangen

(Nynne p "M")

Melodien fikk ben g p, og gikk til hovedstaden der kongens slott ligger. De frste som fikk hre den der, det var kongens gjetergutter som p kongens krer og passet p at kongens kyr ikke fikk I seg for mange av kongens plastikkposer. De neste som fikk hre den det var kongens tjenestejenter, og kongens kammertjenere, og kongens yentjenere. Til slutt s sang gartnere og sjfrer og alle sammen, ja dere som sitter her og forresten. N begynner det

(Nynne p "M")

Inn gjennom et lite vindu I det verste trnet der kongen satt med sitt rd, sildret sangen. Kongen lftet det ene yenbrynet og kongens stattholder som var mitt I en interessant utredning om hvordan man skulle kunne egen ke salget av engangs askebeger, stoppet mitt I en setning. Kongen lftet det andre yenbrynet og hele kongens rd begynte synge med I koret utenfra, som ble sterkere og sterkere

(Synge p "A")

Og bare noen f uker etter kunne hele verden melodien som gutten hadde laget. Hy og lav. Fattig og rik. Mennesker av alle raser og av alle kjnn sang med I et mektig kor

(Syng p "A")

Og s langt har dette vrt et noks vanlig eventyr, med normal handling og akseptabel moral. Herfra er det tre avslutninger velge mellom. En snill, en slem, og en sannsynlig. Vi skal ta den snille frst n. Kongen likte melodien s godt, at han kalte til seg den lille gutten som hadde laget den. Og da gutten til og med viste seg vre kongens bortkommende snn, skjenket kongen han kongsdattera og halve kongeriket. S har vi en slem avslutning. Kongen anmeldte sangen til TONO I sitt eget navn. Tjente s mye penger p Royalties at han ble en rik konge. Og langt borte p en de landevei, sparket en liten gutt p en rusten blikkboks, og fikk blodforgiftning. Men s har vi en sannsynlig avslutning. For nr hele verden sang p den samme sangen samtidig, var det resultat av en dyktig og intens global markedsfring av musikk som forbruksvare. Etter en liten stund hadde hele verden kjpt denne melodien, og da var man ndt til lage en ny sende ut for holde hjulene I gang. Og det gikk ikke lang tid fr hele verden hadde glemt denne melodien. Men langt borte, I et fjernt rike, mellom jakokser, antropologer, og ugjennomtrengelige demarker, der bor et lite folk, som fremdeles har for vane og samle seg rundt leirblet de kalde hstkveldene. Og det sies at de er s primitive og tilbakestende at de sitter der og nynner:

(Nynne p "M")